Homofili for profesjonsutdanningene

Ressurspakke 2.0

2010-01-15T11:41:00.000+01:00

Ressurspakke for undervisning om homofili i profesjonsutdanningene versjon 2.0 er nå klar.

Lenke til pdf-versjonen ligger i høyremenyen i denne bloggen. Ressurspakka kan også kjøpes i HiO-nettbokhandelen.

Profesjonsutdanningene trenger å styrke sitt arbeid med temaet homofili. Denne ressurspakken skal være et hjelpemiddel i dette arbeidet. Ressurspakken har en generell del med temaer som er aktuelle for alle profesjonsutdanningene og deretter egne kapitler for grunnskolelærer-, førskolelærer-, sykepleier-, journalist-, bibliotekar- og sosialarbeiderutdanningene.

Ressurspakken bygger på førsteutgaven, men er cirka dobbelt så stor. Igjen er det Bjørn Smestad som har vært redaktør og skrevet mye av innholdet, men det er også bestilt egne deler om sosialarbeiderutdanningene (fra Merethe Giertsen og Aud Kirsten Innjord) og om bibliotek- og informasjonsvitenskap (fra Malene Gundersen). Ulike medlemmer i FHiOHL har også vært bidragsytere underveis, og en stor takk går til Hanne Børke-Fykse (i Rosa Kompetanse) som har kommet med mange innspill.

Ressurspakke 2.0 - ønske om innspill

2009-08-14T09:49:00.003+02:00

Hva bør lærerutdannere, sykepleierutdannere, journalistutdannere, sosialarbeiderutdannere og bibliotekarutdannere vite om homofili? Hva bør utdanningene inneholde om homofili?

I løpet av høsten publiseres versjon 2.0 av "Ressurspakke for undervisning om homofili i profesjonsutdanningene". Nå er en "pre-release" lagt ut.

Målet med å legge ut en slik "pre-release" er at folk som er interesserte i temaet rundt om i Norge kanskje får ånden over seg, leser det de er spesielt interessert i, og kommer med innspill til forbedringer.

I utgangspunktet planlegger jeg å arbeide videre med utkastet fra cirka 1. september, så det er spesielt velkomment med innspill før den tid. (Innspill kan legges som kommentarer til denne eposten, eller sendes Bjørn Smestad ved Høgskolen i Oslo. Mailadressen er oppgitt i forordet til ressurspakka.)

Litt om bakgrunnen: Ressurspakka er laget av FHiOHL på oppdrag fra rektor ved Høgskolen i Oslo, for å bidra til økt oppmerksomhet rundt temaet i HiOs profesjonsutdanninger. Vi har valgt ut noen sentrale profesjonsutdanninger, men vil naturligvis gjerne omfatte flere i framtida. Og vi håper naturligvis at den kan være til nytte også ved andre høyskoler.

Ressurspakka ligger altså her:
Ressurspakke for undervisning om homofili i profesjonsutdanningene 2.0.

Ny blogg

2009-05-22T20:58:00.000+02:00

Denne bloggen har vært brukt til alt som har med utviklingen av FHiOHLs ressurspakke å gjøre. Nå har jeg imidlertid kommet fram til at det vil være bedre å samle alt som har med jobben min å gjøre i én blogg: Lærerutdanneren Bjørn. Der vil altså både ting knyttet til undervisning om homofili, undervisning i matematikk og konferanser jeg deltar på og så videre, omtales. Jeg håper du blir med til min nye blogg!

Mye skjer fram mot studiestart

2009-01-12T10:56:00.003+01:00

Det er heldigvis en hel del som vil skje fram mot skolestart neste år. Allerede har jo boka Gay Kids kommet ut, og den kan brukes i skolen.

Innen skolestart kommer Utdanningsdirektoratet med et veiledningshefte om undervisning om homofili i skolen - skrevet for lærere. Dessuten kommer Cappelen Akademisk med Åse Røthing og Stine Helena Svendsens bok "Seksualitet i skolen. Perspektiver på undervisning".

Og endelig kommer altså FHiOHLs ressurspakke for oss som underviser i profesjonsutdanninger.

Det kommer for øvrig også en ny stortingsmelding om lærerutdanning og etter hvert ny rammeplan. Og denne måneden diskuterer avdelingsstyret ved LUI (avdeling for lærerutdanning og internasjonale studier) hvilke tiltak som kan settes i verk for å styrke undervisningen om homofili i våre utdanninger.

Homoforskning

2009-01-09T10:41:00.003+01:00

Jeg leser for tida boka "Norsk homoforskning" samt den nye holdningsundersøkelsen "Holdninger til lesbiske kvinner, homofile menn, bifile kvinner og menn og transpersoner (LHBT-personer): en landsomfattende representativ spørreundersøkelse, 2008". Ytterst interessant lesning, som vil berike ressurspakka på flere områder.

For øvrig er kapitlet om bibliotekarutdanningen nå ferdig, og vil være med neste gang jeg legger ut ei pdf-fil i høyremargen. Arbeidet går altså framover.

2008-11-14T11:16:00.003+01:00

5. desember var det et møte i homoforskningsnettverket om "Lærerutdanningens forhold til kjønn og seksualitet", som nevnt i tidligere innlegg. (Se Seminarprogram for homoforskningsnettverket.)

Åse Røthing holdt et innlegg som hovedsaklig dreide seg om hvordan undervisningen i skolen om seksualitet foregår. Hun har sammen med Stine H. Svendsen skrevet en rapport med tittelen "Undervisning om seksualitet ved ungdomsskolene i Trondheim kommune" på oppdrag fra Utdanningsdirektoratet. Denne rapporten må jeg opplagt lese nøye. Et eksempel på en konklusjon (fra sammendraget): "Undersøkelsen viser at det i begrenset grad undervises om kjønn, kjønnsroller og seksualitet i sammenheng med hverandre." Det er interessant!

Røthing og Svendsen kommer for øvrig med en bok snart.

Etter Røthing holdt Johanne Husebye, lærerstudent ved HiO, et innlegg fra studentperspektiv. Hun opplever at "hore" og "homo" er å høre "hele tida" i skolen, og at det er utrolig mye seksualisering i skolen. Hun opplevde ikke at studentene gjennom studiene på HiO ble forberedt på dette.

Jeg holdt innlegget som jeg gjenga i et tidligere innlegg. En student fra HiO som var til stede, reagerte litt på at de få studentene som skriver oppgave om homofili når studentene kan velge tema fritt, tas til inntekt i HiOs "homoregnskap". Det ble også gjengitt et interessant eksempel hvor en veileder ved HiO visstnok skal ha nektet en student å bruke ordet "skeiv", fordi veilederen oppfattet det som "radikalt bokmål" - studenten ble bedt om å bruke ordet "homofil". Hvis dette er riktig oppfattet, er det naturligvis en rød klut for tilhengere av skeiv teori, og et relativt pinlig eksempel på at også vi på HiO kan være for dårlig oppdatert.

Audun Herning, politisk rådgiver i KD, holdt det siste innlegget. Han mente at norsk skole i for sterk grad tar utgangspunkt i "norske, heterofile elever fra hjem med mange bøker". Han presiserte også at dette i hovedsak ikke skyldes vond vilje fra lærernes side, men manglende kunnskap. Herning fortalte om en lang rekke tiltak som regjeringen har på gang eller som allerede er satt i verk: læreplanene for skolen er tydeligere på at seksuelle legninger skal med, homofili skal inn i mangfoldsarbeidet i skolen, i manifest mot mobbing skal homofobisk mobbing sterkere med, det utarbeides materiell av utdanningsdirektoratet, lærerutdanningen skal endres, det blir ny formålsparagraf... Dette er interessante punkter, og akkurat nå tror jeg faktisk ikke at det står på viljen hos den øverste ledelsen av skoleverket. Men det er i den enkelte klassen viljen må gi seg utslag - hos den enkelte lærer, hos den enkelte rektor, hos den enkelte skoleledelse. Og da er det jo slik at press ovenfra kun gir noe resultat hvis det samtidig er et positivt press innenfra og fra elever og lokalsamfunn.

Det var ihvertfall et svært interessant møte. Og det er bare å brette opp ermene og jobbe...

Temamøte: Diskrimineres noen på HiO?

2008-11-13T18:32:00.002+01:00

FHiOHL arrangerer temamøte 18. november kl. 18 med tittelen "Diskrimineres noen på HiO?".

Les mer på HiO-Nytt.

Nytt brev fra departementet

2008-11-13T11:10:00.003+01:00

Kunnskapsdepartementet (KD) har sendt et nytt brev til "universitet, vitenskapelige høyskoler og høyskoler" med tittelen "Regjeringens handlingsplan for bedre livskvalitet for lesbiske, homofile, bifile og transpersoner". Brevet er datert 24.10.2008.

I brevet skriver KD: "Kunnskapsdepartementet oppfordrer utdanningsinstitusjonene til å ta utfordringene lhbt møter i samfunnet på alvor og integrere lhbt-tematikken i relevante utdanningstilbud og forskningsprosjekt. Det er spesielt viktig at studenter i profesjonsutdanningene blir bevisstgjort og får kunnskap om lhbt-tematikken."

Det er nærliggende at de ulike institusjonene tar en gjennomgang av hvordan situasjonen er nå, tenker gjennom hvordan de har jobbet med temaet siden forrige brev fra departementet (i 2002) og ser på hva som må gjøres for å oppfylle departementets oppfordring...

Homofili på HiO

2008-11-10T08:58:00.003+01:00

5. desember var det et møte i homoforskningsnettverket om "Lærerutdanningens forhold til kjønn og seksualitet" hvor jeg hadde et lite innlegg. Resten av møtet skal jeg blogge om senere, men her er det jeg sa:

Jeg er Bjørn Smestad, og jeg jobber ved allmennlærerutdanningen ved Høgskolen i Oslo. Jeg underviser til vanlig i matematikk, men for tida sitter jeg blant annet i avdelingsstyret og er dessuten frikjøpt litt for å arbeide med en ressurspakke om homofili (som jeg skal komme tilbake til), så det blir ikke så mye undervisning for tida.

Jeg vil si litt om hva som bør gjøres, hva vi gjør og hva vi gjør for å gjøre mer…

Hva bør gjøres?
Det er befriende enkelt å argumentere for at homofili bør ha betydelig oppmerksomhet i allmennlærerutdanningen. Temaet står i læreplanene for mange fag etter kunnskapsløftet, det følger av generell del av skolens læreplaner at lærere skal arbeide med det – og forskningsrapporter viser til stadighet at homonegativisme er et stort problem i norsk skole. Og til alt overmål sender departementet brev til oss og ber oss om å jobbe mer med temaet.

Jeg mener at seksualitet dels skal være et tema som man diskuterer – lærerstudentene må få møte og diskutere begreper som heteronormativitet, ”komme ut”-prosess og så videre. De må også jobbe spesifikt med hva en lærer kan gjøre for å få bukt med homonegativisme i klasserommet, for eksempel. I tillegg bør det tas opp som tema i alle fag der det er naturlig – blant annet alle fagene hvor det er egne læreplanmål i grunnskolen (norsk, engelsk, RLE, naturfag og samfunnsfag). Men heteronormativiteten skal man også motarbeide i mange andre sammenhenger – i ethvert fag.

I det virkelige liv er det ikke like enkelt å få denne oppmerksomheten. Alle er vi fagfolk som har våre egne interessefelter som vi gjerne skulle ha sett mer av i fagplanene (for eksempel vil jeg selv gjerne ha mye mer matematikkhistorie inn i matematikkfaget). Selv om jeg mener at homofili kan inkluderes på en naturlig måte i de fleste fag uten å fortrenge særlig mye annet, er det vanskelig for de fleste å tenke slik i en travel hverdag.

Hva gjør vi?
For det første: i de formelle dokumentene som beskriver hva vi skal gjøre – i rammeplanen (som gis av departementet) og fagplanene (som vi har skrevet selv) – er ikke homofili nevnt overhodet.

Avdelingsstyret ved min avdeling vedtok i september at vi skal kartlegge hvordan lhbt behandles i våre utdanninger – herunder allmennlærerutdanningen. Denne kartleggingen er nå kommet i gang, og derfor kan jeg si litt om hva vi faktisk gjør i dag.

Det aller tydeligste og mest konkrete er at vi de siste fem kullene har hatt en tretimers forelesning om ”Holdninger til homofili i skolen” – som jeg har holdt. I likhet med det aller meste andre vi holder på med, er forelesningen frivillig, og oppmøtet har variert, fra kanskje 20 % til nærmere 50 % av kullet.

Når det gjelder undervisningen i fagene, ser vi fra kartleggingen at temaet behandles i forbindelse med bibelfag og etikk (RLE) og om seksualitet i temaet ”Kroppen” (Naturfag). Ut over dette, oppgis det at det er mulig for studenter å velge å jobbe med temaet, for eksempel ved å se på digitale læremidler om seksualitet i IKT eller i en fagoppgave i pedagogikk.

Min private konklusjon er at temaet ikke behandles godt nok slik situasjonen er i dag.

Hva gjør vi for å gjøre mer?
Hva som skjer på basis av denne kartleggingen, er helt uvisst. Det vil helt sikkert være betydelig motstand mot flere pålegg ovenfra om hva fagene må prioritere. Dersom man likevel vil velge en slik linje, er det mulig å legge det inn i rammeplanen for fagene. På institusjonsnivå kan man sette krav til fagplanene at dette perspektivet må med. Det har man på HiO med hell gjort når det gjelder det flerkulturelle. Til å begynne med strevde flere fag med å finne ut hvordan det kunne gjøres, men etter hvert er det blitt en selvfølge. For eksempel jobber vi i matematikkfaget med hvordan matematikken er utviklet i flere kulturer, og hvordan hverdagsmatematikken varierer fra land til land.

På den annen side kan man jo tenke seg at det er en del som gjerne vil inkludere homofili, men ikke får det til. I den forbindelse er vi er i gang med 2. utgaven av en ”ressurspakke for undervisning om homofili i profesjonsutdanningene”. Dette er tenkt som et verktøy for de som jobber ved profesjonsutdanningene våre og som ønsker å inkludere temaet, men ikke vet hvordan. Den er bygget opp slik:

Den har en generell del, som blant annet tar for seg begreper som homofil, bifil, skeiv, heteronormativitet, selvlysende eller usynlig, minoritet i annen potens, homofobi… Erfaringen min – og vel også erfaringen til Rosa kompetanse-prosjektet i helsesektoren – er at det er et felles behov for en del basiskunnskap innen alle utdanninger.
Den har så egne deler for de ulike utdanningene – foreløpig sykepleierutdanning, førskolelærerutdanning, allmennlærerutdanning og journalistutdanning. Her skal det være mer utdanningsspesifikke tips. For eksempel: i allmennlærerutdanningsdelen er det både ideer om hvordan man kan legge opp en undervisning om homofili, men også om hvordan homofili kan knyttes til i ulike fag.
Til slutt er det en ressursdel med ulike tekster som kan være til nytte.

Denne pakka jobber vi med akkurat nå, og alle er velkomne til å komme med innspill. Selve pakka er å finne i høyremargen på bloggen homoproff.blogspot.com, og innspill kan sendes til meg.

Gir undervisning om lhbt et løft

2008-11-08T12:54:00.002+01:00

Blikk skriver om at kunnskapsminister Bård Vegard Solhjell vil øke kunnskapen om lhbt-spørsmål i skoleverket, og nevner blant annet at "Lærerutdanningen skal gjennomgå en kompetanseheving når det kommer til kunnskap om seksuell orientering."

Flott! Jeg hadde gleden av å være med på et møte LLH hadde med Solhjell denne uka, og det virker som dette er en sak han tar alvorlig.

Nytt utkast av ressurspakka

2008-10-16T08:14:00.003+02:00

Jeg leser og leser - akkurat nå Ohnstad og Malteruds interessante bok "Lesbiske og homofile i møte med helse- og sosialtenesta.

Jeg har lagt ut ressurspakka slik den ser ut akkurat nå - se høyremenyen. Jeg er veldig glad for innspill.

Planen i øyeblikket er å lansere 2. utgaven av ressurspakka en gang på vårparten. Innen den tid (eller strengt tatt innen nyttår) skal det også komme med egne deler om sosionom/barnevern-studiet og om bibliotekarutdanningen. Og det meste andre vil også bli oppdatert på ulike måter.

Diskriminering av lesbiske, homofile og bifile og av hivpositive

2008-10-14T12:50:00.002+02:00

Jeg har nettopp jobbet meg gjennom Fafo-notat 2008:24: Diskriminering av lesbiske, homofile og bifile og av hivpositive - En litteraturgjennomgang av Arne Backer Grønningsæter og Bjørn Richard Nuland. Dette var en gullgruve i arbeidet mitt med ny versjon av ressurspakka - både selve teksten og referanselista.

Mange flere vil også ha interesse av å lese denne - den ligger i fulltekst på en egen nettside.

Lærerutdanningene kartlegger undervisning om homofili

2008-09-26T19:00:00.005+02:00

I dagens avdelingsstyremøte ved Avdeling for lærerutdanning og internasjonale studier (LUI) ved HiO ble det gjort følgende enstemmige vedtak:
1. Avdelingsledelsen bes om å kartlegge hvordan lhbt-tematikken behandles ved lærerutdanningene ved avdelingen.
2. Avdelingsledelsen bes om å vurdere om det bør settes i verk tiltak for å styrke behandlingen av temaet.
3. Resultatet av punkt 1 og 2 legges fram for avdelingsstyret.

Bakgrunnen er blant annet at Kunnskapsdepartementet har varslet at de vil komme med en ny anmodning til høyskoler og universiteter om å behandle temaet i større grad. Dette blir interessant å se hva som kommer ut av dette arbeidet - også med tanke på det arbeidet som nå pågår med en ny utgave av ressurspakka.

Forslaget kom fra undertegnede, og hadde følgende begrunnelse:

I vår la regjeringen fram handlingsplanen ”Bedre livskvalitet for lesbiske, homofile, bifile og transpersoner” for 2009-2012. I tiltak 15 heter det at ”Kunnskapsdepartementet vil synliggjøre overfor utdanningsinstitusjonene viktigheten av å integrere lhbt-tematikken i relevante utdanningstilbud og forskningsprosjekt”. Det vil i løpet av kort tid bli sendt et brev fra KD som understreker dette.

Også tidligere har det kommet et slikt pålegg: i brev av 20/9-02 ba Det kongelige Utdannings- og Forskningsdepartement alle universiteter, statlige og private høyskoler med lærer-, helse- og sosialfagutdanninger om ”å bidra til økt kunnskap og forståelse om livssituasjonen for homofile og lesbiske bl.a. gjennom fokus på temaet i aktuelle utdanninger som lærerutdanning og helse- og sosialfagutdanning, samt medisin- og psykologiutdanning”.

I det siste har også media (Blikk) interessert seg for saken, og har foretatt en rundspørring om hvordan lærerutdanningsinstitusjonene har fulgt opp departementets anmodning. ("Ingen undervisning om homofili" og "Homofili må inn i fagplanene".) I denne omgang fikk HiO positiv omtale, idet vår allmennlærerutdanning ifølge oppslaget er den eneste som har temaet på dagsorden, i form av en tretimers forelesning som holdes av undertegnede. Det er grunn til å tro at media vil følge opp saken i årene framover.

Med innføringen av Kunnskapsløftet skal tematikken vektlegges sterkere i skolen enn før, ved at det er konkrete fagmål i flere fag, fra småskoletrinnet til videregående skole. Også derfor er det grunn til å styrke temaet i lærerutdanningene.

Etter det jeg kjenner til er undervisning om homofili i dag ikke fagplanfestet i noen fag ved lærerutdanningene. Jeg kjenner ikke til at noen har noen samlet oversikt over hvordan temaet berøres i utdanningene. Som en følge av departementets brev vil det være naturlig å foreta en kartlegging av dette, og deretter vurdere om det bør settes i verk tiltak for å styrke behandlingen av temaet.

Bok og nettsted

2008-05-12T11:47:00.003+02:00

Fra Turid Eikvams mailer på Homonettverkets mailliste har jeg fanget opp følgende to ting som er høyst relevante for ressurspakka vår:

Malene Fenger-Grøndahl & Marianne Nøhr Larsen: Den forbandede kærlighed
-14 fortællinger om homoseksuelle, og kulturel mangfoldighed (se CDR-Forlag.

http://sexualitystudies.net/ - nettsted for seksualitetsstudier.

...og så har jeg blitt tipset om at LLH-OA har utarbeidet ressurser som skal bli tilgjengelige fra Oslo Kommunes nettsider - snart...

Nytt arbeid i gang!

2008-05-09T08:46:00.003+02:00

FHiOHL har fått ny bevilgning til et nytt månedsverk for å videreutvikle ressurspakka, og på et møte på onsdag bestemte FHiOHL seg for en litt annen organisering enn sist. Denne gang gis en del av ressursen til en redaktørfunksjon (som blir undertegnede), mens resten av ressursen brukes som honorar til mennesker som får i oppdrag å skrive spesifikke deler av ressurspakka.

Dermed er utfordringen klar til alle: alle mulige innspill til ressurspakka, små og store, bes sendes til meg - bjorn.smestad@lu.hio.no.

Det vil være hyggelig å høre fra folk som har brukt ressurspakka og deres erfaringer, men også å høre om hva som mangler for at den skal bli tatt i bruk.

Vi tar vel sikte på å ha en ny utgave av ressurspakka klar til vårsemesteret 2009.

Forebygging og håndtering av homofobisk erting i ungdomsskolen

2007-08-24T20:25:00.000+02:00

I dag havnet følgende hefte i min posthylle:

"Førebyggjing og handtering av homofobisk erting i ungdomsskulen. Oversikt og forslag til tiltak" av Hilde Slåtten, Norman Anderssen og Elisabeth Fosse - utgitt ved Avdeling for samfunnspsykologi, Universitetet i Bergen.

Heftet er interessant, fordi det setter homofobisk erting inn i den sammenhengen det noen ganger hører hjemme i, nemlig skolens generelle antimobbearbeid. Spesielt legges det vekt på å presisere at homofobisk erting ikke kan være uskyldig - selv om ertingen oppleves som uskyldig både av erter og ertet, bygger den på en samforståelse av at det å være homo er noe negativt.

I det arbeidet jeg har gjort, både gjennom FHiOHLs ressurspakke og i arbeidet med LLHs læremiddelpris, har jeg sett mer på den andre siden av saken, nemlig at elevene trenger kunnskaper. Derfor reagerer jeg litt på at det i heftet står at

Somme elevar veit ikkje forskjellen på "homo" og "hetero" sjølv om dei bruker ordet "homo" på ein nedsetjande måte. Difor kan det vere ein god ide å undervise i desse tema.

Dette forekommer meg å være en litt svak formulering. Men dette er som sagt ikke heftets hovedinteresse.

Det er flott at det gjøres forsøk på å bevisstgjøre lærere og skoleledere på at homofobisk erting må inn i handlingsplaner og handlinger mot mobbing. Jeg finner ikke heftet på nettet, men håper at det havner der relativt snart.

LLHs lærebokpris

2007-06-23T10:09:00.001+02:00

LLH har utdelt en lærebokpris til den læreboka som best oppfyller læreplanens intensjoner hva gjelder homofili. Les om dette i

Aftenposten: Lærebok får homoskryt
Utdanningsforbundet: Homoskryt til lærebok
Dagbladet: Får strykkarakter

(ps: jeg har vært leder for gruppa som forberedte prisen, men juryen har det hele og fulle ansvaret for vurderinger og kåringer.)

Homoproff wiki

2006-08-26T18:24:00.000+02:00

Vi har lenge snakket om å gjøre ressurspakka mer nettbasert. Det har vi nå fått til ved å lage en ressurspakke-wiki.

Wikien fungerer som en hvilken som helst annen wiki - for eksempel wikipedia. Det betyr at hvem som helst gå inn og legge inn informasjon som de føler passer inn (samtidig som det er enkelt for administratoren (i øyeblikket meg) å få sidene i stand igjen hvis noen legger inn ting på tull.

Dermed går utfordringen ut: ta en titt på wikien, og legg til informasjon der du føler at du har noe å bidra med. (Til å med å lage nye sider er en enkel sak.)

Adressen er http://www.editthis.info/homoproff/Main_Page.

Versjon 1.04

2006-08-02T13:58:00.000+02:00

Versjon 1.04 av ressurspakken er lagt ut (se i margen her). Relativt små endringer i denne omgang. Men kom gjerne med forslag til større endringer!

Fem prosent av svenske skolebarn er intolerante mot minoriteter

2006-08-02T10:53:00.000+02:00

Brottsförebyggande rådet har gjort en undersøkelse som viser at fem prosent av skolebarn er intolerante mot minoriteter. Eksempelvis er 8 prosent intolerante mot muslimer, 6 prosent intolerante mot jøder og 7 prosent intolerante mot homofile.

Hvilket er en påminning om at lærerne (og dermed lærerutdanningene) har en jobb å gjøre...

Vil du være med og gjøre helsetjenesen for lesbiske bedre?

2006-03-28T15:16:00.000+02:00

***Dette er en "annonse" for et forskningsprosjekt, og har ikke direkte med FHiOHL å gjøre***

Forskning viser at det ikke alltid er så lett å si til legen at man er lesbisk, selv når dette har betydning for det som legebesøket gjelder. Dette kan skyldes at pasienten har dårlige erfaringer fra tidligere legebesøk, eller at hun antar at legen vil møte henne på samme måte som andre hun har møtt. Resultatet kan bli dårlige helsetjenester.
Vi vil prøve å endre på dette. Vi vil derfor gjennomføre en studie med lesbiske kvinner som har erfaringer der allmennlegen reagerte negativt på at de er lesbiske. Vi er tilknyttet Universitetet i Bergen, men arbeider i Oslo. Vil du være med i et gruppeintervju om dette temaet? Ta kontakt med Mari Bjørkman.

Mari Bjørkman tlf kveld og helg: 97 52 73 47, epost: mari.bjorkman@chello.no

Utstillingen åpnet

2006-01-11T11:53:00.001+01:00

- Gratulerer med vel overstått første etappe, sa dekan på HF Trine Grønn da hun åpnet utstillingen "Homo på HiO?" i dag. Utstillingen står i inngangspartiet til Læringssenteret i Pilestredet 52, og vil bli sett av mange studenter og ansatte før den blir tatt ned i slutten av uke 7.

Ellen Heiberg fra Læringssenteret har gjort en kjempejobb med innspill til den visuelle utformingen. Takk til henne! Og til alle andre: gå og se!

Versjon 1.0!

2005-12-19T18:39:00.000+01:00

Da er vi kommet så langt at versjon 1.0 foreligger. Det er så langt vi rakk innen nyttår. Med litt utadrettet virksomhet i tiden framover (blant annet utstilling), er det håp om at vi får flere innspill å jobbe med på våren.

Utstilling!

2005-12-09T14:18:00.000+01:00

HiOHL lager utstilling i biblioteket i P52 som skal stå fra 9.1.06 og seks uker framover.
Bjørn og Leif har hatt en idedugnad. I tillegg har Bjørn hatt et møte med bibliotekar. Bjørn har laget en sjekkliste over praktiske ting vi må få ordnet.
Leif tar kontakt med rektor for å høre om han vil åpne utstillingen (evt. prorektor).
Her kommer ideene våre så langt. Og vi trenger ideer og innspill og gjerne praktisk hjelp!!!
Vi har til rådighet:
3 glassmontere
5 oppslagstavler som henger ved siden av hverandre
ca 6 kvadratmeter gulvplass.

Glassmontrene:
Utstille bøker, med små kommentarlapper. Bøkene tas primært fra bibliotekets samlinger. Vi kan f.eks sortere bøkene i faglitteratur, skjønnlitteratur, barne- og ungdomslitteratur.
På kommentarlappene kan vi få fram noen sider ved arbeidet med ressurspakken og generelt om betydningen av en romslig mangfoldkultur.

Hvem kommer ut av skapet i dag?
I en av glassmontrene – som vi delvis dekker til og lager et kikkhull – presenteres hver dag en ny homoseksuell. Forslag. 5 forfattere, 5 musikere, 5 vitenskapsmenn/kvinner, 5 ansatte, 5 studenter, 5 homopionerer. Se eksempel nedenfor.

Oppslagstavlene
De fem tavlene henger tett – og kan eventuelt ses som en helhet. De bør være blikkfanget. Lite – men provoserende - tekst. Tittel på utstillingen. Noe grafisk. Vi trenger hjelp!!!!

Gulvplass
DVD-spiller og fjernsyn der de som ser utstillingen kan kjøre kortfilm. Det kan være forskjellige filmer, men vi må få avklart rettigheter. (Bjørn er i gang med det). Bjørn har foreløpig ide om å vise ”Different”. Kom med flere ideer. Det enda uåpnede biblioteket til LLH-Oslo har en del filmer vi kan spørre om å få låne.

Bord med brosjyrer, magasiner og gjestebok. I gjesteboka kan folk skrive ned ytringer. Det kan bli fin dokumentasjon i forhold til holdninger som fins i miljøet vårt.

Tema og tittel for utstillingen
Temaet er jo å sette fokus på ressurspakken, betydningen av å ha kunnskap om homofili i yrket man skal ut i. Men det handler også om å åpne kulturen på HiO.
Men hva skal utstillingen hete?

Hjelp oss å assosiere:
- Grønne neser (Friele-uttrykk)
- Usynlig og selvlysende
- Kom ut! Igjen og igjen og igjen og igjen…
- Trenger vi virkelig å vite…

Ta kontakt med oss!
Bjorn.smestad@lu.hio.no
Leif.askland@lu.hio.no

Pyotr Ilich Tchaikovsky, (1840-1893)

Pyotr Ilich Tchaikovsky var en av de ledende komponister I slutten av det nittende århundret. Han var elsket for sine balletter, symfonier, operaer osv. Han ble en av de mest populære komponister I verden og inspirerte homsekulturer som oppdaget temaer knyttet til forbudt kjærlighet I musikken hans
Til nylig var kunnskapen om Tchaikovskys liv som homoseksuell mindre tilgjengelig enn musikken hans. Selv om noen av brevene og dagbøkene hans overlevde, ble de fleste av hans personlige notater gjemt bort, ødelagt eller forandret, særlig undre Sovjetperioden i russisk historie.
Selvmordet hans blir knyttet til hans seksuelle legning

Kilde: http://www.glbtq.com/

Førskolelærerutdanningen

2005-12-07T17:31:00.000+01:00

Leif Askland har skrevet et utkast til delen som omhandler førskolelærerutdanningen. Som vanlig er vi ivrige på å få innspill til justeringer/forbedringer.

(Utkastet er innarbeidet i utkastet til ressurspakke som ligger i høyremargen her...)

Journalistutdanningen

2005-12-05T15:14:00.000+01:00

Jeg har nå inkludert en drøy side om journalistutdanningen. Det hadde vært supert om noen som har greie på og meninger om den utdanningen kunne komme med innspill på den...

Ny versjon...

2005-12-01T08:58:00.000+01:00

En ny versjon av ressurspakka er lagt ut i dag. Arbeidet går sakte framover, men den begynner etter hvert å ta form. Det betyr også at det blir stadig mer aktuelt å komme med innspill om ting som mangler eller som kan forbedres.

Helse og seksualitet: Kommunikasjon om seksualitet og homofili

2005-11-24T14:25:00.000+01:00

Jeg fortsetter tråden fra forrige blogginnlegg, og forteller nå om hva jeg fikk ut av Haakon Aars’ innlegg på Skeive medisinstudenters seminar.

Aars startet med å legge vekt på at seksualitet er et tabubelagt område – det er vanskelig å snakke om det med sin lege. Legens holdninger er sentrale – leger anklages jo for manglende respekt for pasientene, og tidspress fører ofte til at pasientene ikke har tatt mot til seg før de er ute av døra igjen. (Aars snakket om "dørhåndtakssyndromet" – alt pasientene "bare vil nevne" når de står med hånda på dørhåndtaket på vei ut av kontoret.) Aars siterte en undersøkelse av Holtedahl et al (1990): "I konsultasjon hos allmennpraktikeren er den tid en har til rådighet ofte begrenset. Tidsaspektet kan få konsekvenser for om pasienten får sagt alt det han egentlig kom for. Pasienten kan ofte ha det en kaller «skjult agenda». En skjult agenda innholder gjerne psykososiale problemer - som spørsmål vedrørende seksuell identitet. Legens måte å kommunisere på helt i starten av konsultasjonen har vist seg å ha stor betydning for om og når pasienten viser sin «skjulte agenda»." Legenes holdninger til egen seksualitet er også viktig. Legen må være trygg nok til å ta opp seksualitet som tema – og unngå det moraliserende.

En annen ting som gjør kommunikasjonen vanskelig er at man mangler språk. Hverdagsspråket om seksualitet er gjerne et "vulgærspråk", mens de kliniske uttrykkene blir for fremmede. (Aars nevnte noen vestkantspasienter som brukte uttrykket "for neden" – hvordan kan man som lege gå i detaljer når språket er så ”upresist”?)

WHOs definisjon av seksuell helse inneholder tre aspekter:
- frihet fra frykt, skam, skyldfølelse, …
- frihet fra sykdom …
- evne til å kunne glede seg over sin seksualitet…
Men hvem har frihet fra skam? (Jeg kom til å tenke på Odd Børretzens utsagn om at "jeg skammet meg over min kjønnsdrift – lenge før jeg hadde noen kjønnsdrift") Seksualitet har en tendens til å ligge i spenningsfeltet mellom lyst/glede og skyld/skam. Men kirken, politikere og AIDS har gjort hva de kan for å ta fra homofile sin opplevelse av den gode seksualitet.

Aars viste til Merethe Giertsens hovedoppgave i sosiologi fra 1989 når det gjaldt "komme ut av skapet"-prosessen. (Hovedoppgaven har jeg hørt mye om, siden jeg har vært en kollega av Merethe i fem år, men som jeg dessverre aldri har somlet meg til å lese selv…)

En spørreundersøkelse ved saunaer i 1995 (som Aars utførte som overlege ved Olafiaklinikken) viste at 47% av utvalget (på 127 menn) ikke følte at deres seksuelle helse ble ivaretatt av dagens helsevesen. Det var en signifikant sammenheng mellom mennenes åpenhet om sin legning og deres følelse av å bli ivaretatt av helsevesenet. En undersøkelse fra det svenske arbeidsmiljøinstituttet fra 2003 viste at mer enn hver fjerde holder legningen skjult på arbeidsplassen.

Aars ga en interessant liste over sentrale temaer i hans konsultasjoner med homofile pasienter (der homofili ble et tema):
- identitet
- aksept
- finne en kjæreste/partner
- roller i forholdet
- samliv
- sikrere sex – hva er det og hvordan beskytte seg
- smitte av SOS og HIV/AIDS

Det er viktig å være klar over at homofiles sexliv er mer allsidig enn mytene tilsier. For eksempel viser undersøkelser at 50% av homser sjelden eller aldri praktiserer analsex.

Aars listet også opp de vanligste mannlige seksuelle problemer:
- for tidlig sædavgang
- ereksjonsproblemer
- forsinket sædavgang
- mangel på seksuell lyst (kan skyldes "tidsklemma". Da er ikke Viagra løsningen…)
- samlivsproblemer
- alle mulige problemer knyttet til kroppsoppfatning
- problemer med å snakke om følelser
- legning/identitet

Haakon Aars har skrevet en kort artikkel med tittelen Homofili og helse som ligger på området til Homofile og lesbiske legers forening.

I diskusjonen etterpå kom noen blant annet inn på hvordan det stiller seg med mennesker fra andre kulturkretser enn den vestlige. Spørsmålet kan stilles mer generelt: hvordan bør man som lege oppføre seg når han har en mistanke om at pasienten kan være homofil/lesbisk (og det er relevant), men pasienten muligens kan besitte negative holdninger selv? Dette kommer man kanskje tilbake til i senere seminarer?

Innleggene på seminaret var konsentrert om hva leger bør vite og hvordan leger bør oppføre seg. Men jeg føler at mye var relevant også for andre helsefagsutdanninger, og dermed også for ressurspakken som det skal jobbes intenst med i ukene framover.

Helse og seksualitet: Lesbiske kvinner og helse

2005-11-23T07:53:00.000+01:00

I går var det et nytt seminar arrangert av Skeive medisinstudenter. Denne gangen var det Mari Bjørkman, spesialist i allmennmedisin og fastlege på Grünerløkka som fortalte om "Lesbiske kvinner og helse" og Haakon Aars, overlege ved Aker universitetssykehus og ved institutt for klinisk sexologi og terapi som snakket om "Kommunikasjon om seksualitet og homofili". Det ble en veldig interessant og hyggelig kveld.

Et par av Haakon Aars bidrag fra sitt eget liv gjorde inntrykk. Det ene var at han fortalte om HIV-epidemiens betydning for homomiljøet og for den enkelte homofile, og at han selv hadde mistet rundt 20 gode venner. Han understreket at i en situasjon hvor man mister 20 venner i en katastrofe er det tungt å se at folk uttaler seg om at “de kan skylde seg selv”. Det andre var historien om hvordan han og hans partner fikk problemer med Røde Kors-systemet når de skulle jobbe for Røde Kors i Palestina i en lengre periode – og hvordan dette først ble løst når Astrid Nøklebye Heiberg og Fathi Arafat, leder i det lokale Røde Kors, engasjerte seg. Og dette i 1998! Det er et tankekors hvilke problemer mindre ressurssterke da må komme borti.

Mari Bjørkman startet med å problematisere begrepet "lesbisk". Man kan si at det har tre dimensjoner: begjær, identitet og adferd. (Begjær rettet mot folk av eget kjønn, identitet som lesbisk, sex med folk av eget kjønn.) Men hva er forskjellen på å være lesbisk og å være biseksuell? Er man lesbisk kun om man aldri har hatt sex med en mann? Nei, det blir en altfor streng definisjon. Ok, må det da være lenge siden man har hatt sex med en mann? Hvor lenge siden? Med en gang man begynner med dette innser man at grensene må være flytende. Definisjonen vil variere med det konkrete temaet man diskuterer. (Diskuterer man seksuelt overførbare sykdommer, vil man for eksempel være mer opptatt av faktisk adferd enn av hva man føler...)

Det er en rekke problemstillinger knyttet til å forske på lesbiske:
Kan man sammenlikne med heteroseksuelle? I tilfelle, hva er definisjonen på heteroseksuell?
Hvordan rekruttere informanter/deltakere? Kan man unngå at utvalget blir skjevt?
Mange potensielle informanter er skeptiske, siden legestanden inntil nylig (1979) så på homofili som en sykdom.
Mange potensielle informanter føler skam, og er "i skapet".

Hvor mange lesbiske finnes? Bjørkman antyder 1,5-5% som et passende intervall i vestlige kulturer (men dette vil naturligvis også avhenge av definisjon).

En interessant bolk av foredraget fortalte om hva vi vet om lesbiskes helse. Et hovedpoeng er at undersøkelser (f. eks. "Sexual behaviour of lesbians and bisexual women") viser at 85% av lesbiske har hatt sex med menn, skjønt det for 70% er snakk om for mer enn fire år siden. 25% har vært gravide. Dette betyr naturligvis at "heterofile" problemer ikke kan ignoreres heller i kontakt med lesbiske pasienter. (Videre: mange lesbiske har brukt prevensjonsmidler. Og undersøkelser tyder på at de som har sex med menn, oftere (enn heterofile kvinner) har sex med biseksuelle eller homoseksuelle menn, noe som kan medføre større fare for HIV.

Videre er det greit å være oppmerksom på at lesbiske kvinner kan være dårlige på sikrere sex/prevensjon. Dette er betenkelig, siden en del ting, f. eks. HPV, herpes og trichomonas kan smitte i lesbisk sex. (Jeg aner ikke hva HPV og trichomonas er, men jeg gjentar det likevel her...) (Her ble det diskutert en del en brosjyre fra Helseutvalget om lesbisk helse. Den må jeg opplagt få tak i, selv om den neppe bør oppfattes som ufeilbarlig.)

Andre aspekter ved helsen til lesbiske er:
lesbiske kan oppleve minoritetsstress, med basis i det å være annerledes og det å bli diskriminert.
De lærde strides om lesbiske røyker mer eller mindre enn andre, men de drikker mer alkohol, bruker mer illegale rusmidler (især hasj), har større BMI (altså er oftere overvektige), har oftere brystkreft (sannsynligvis knyttet til færre graviditeter), men har sjeldnere livmorshalskreft. Noe av dette henger sammen med at lesbiske sjeldnere har barn og dermed oftere fortsetter et uteliv som mødre avslutter ved barnefødsler...
NOVA-rapporten fra 1999 sier at 70% av lesbiske sier at de har god eller meget god helse, noe som er noe (men ikke mye) lavere enn i den generelle befolkning.
Lesbiske har færre barn og har brukt mindre p-piller.

Hva skal nå alle disse opplysningene brukes til? Bjørkman understreket at hun som fastlege bruker kjennskap til subgrupper i sin diagnostisering. Får hun en pasient med gulsott, tenker hun over om vedkommende kan ha fått det ved et nylig opphold i Pakistan eller ved alkoholmisbruk. En lege må naturligvis gi individuelle råd til individer, men vil likevel ha nytte av kjennskap til ulike gruppers liv.

Bjørkman viste også fram en liste over punkter med overskriften "det lesbiske gode liv": Kanskje det er lettere å leve med en kvinne enn med en mann (for en kvinne)? Har man større frihet til å være seg selv når man "slipper" rollemodeller? Man slipper prevensjon og bivirkningene det fører med seg. Man slipper uønskede svangerskap og aborter (i den grad man "unngår" sex med menn). “Komme ut”-prosessen kan ha ført til psykologisk modning, refleksjon og toleranse. Treffer man flere ulike mennesker i homomiljøet enn i sine "hjemmemiljøer"?

Hvordan møtes så lesbiske av helsetjenesten? I et forarbeid til NOVA-rapporten som kom i 1998 (forarbeidet, altså), sier 1 av 10 at de har hatt negative erfaringer med å fortelle om sin legning til legen. Den viser også at 2 av 10 alltid forteller legen at man er lesbisk, 4 av 10 forteller noen ganger, 4 av 10 aldri.

Hvorfor skal man fortelle? Her har Bjørkman selv utført forskning (upublisert) med tittelen "Being lesbian – does the doctor need to know?" Dette er grunnene lesbiske gir til at de ønsker å fortelle legen om at de er lesbiske:
det er (i en del tilfeller) medisinsk relevant
de ønsker å bli sett
det er lettere å snakke om praktiske forhold da
de ønsker å inkludere partneren
de ønsker å forklare omstendigheter
Dette oppleves som viktig og vanskelig for pasientene!

Som lege bør man være åpen for at pasienten kan være annet enn heterofil. Man kan også være oppmerksom på om pasienten unngår å bruke personlig pronomen om sin kjæreste (sier "kjæresten" eller "samboeren" istedenfor "hun"/"han").
Pasientene vil (nesten uten unntak) prøve å finne ut hva legen selv mener om homofili. Det er ikke så mye som skal til, men en "nøytralitet" vil ikke virke beroligende.

Her var det mye av interesse for arbeidet vårt – mye angår andre helsearbeidere like mye som leger.

Etter en pause overtok Haakon Aars, og hans innlegg kommer jeg tilbake til i neste bloggposting tenker jeg...

Ressurspakkeskriving...

2005-10-03T11:37:00.000+02:00

Arbeidet med ressurspakken går langsomt framover. Siden sist har jeg jo vært på Homokonferansen i Bodø, og har fått en god del innspill derfra. Vi har fått lov til å bruke stoff fra LLHs brosjyrer, og jeg har også skrevet litt knyttet til allmennlærerutdanningen.

Dokumentet "ressurspakke" som ligger i margen her, er på et vanvittig tidlig stadium, men likevel sier det kanskje nok om strukturen vi har tenkt oss til at det kan danne grunnlag for innspill. Det er derfor det er lagt ut.

(Vi tenker oss at ressurspakka til slutt skal være webbasert (muligens i tillegg til å trykkes), men webkyndige har rådet meg til å jobbe med det som et dokument først - det er for mye styr å holde orden på en webstruktur samtidig som man tenker innhold.)

Er manglende outing diskriminering av homofile?

2005-08-01T08:30:00.000+02:00

I forrige nummer av Blikk blir Dagbladets Marie Simonsen sitert på følgende:

"Vi må helt klart ta selvkritikk på en del av det som har vært skrevet og ikke minst det som ikke har vært omtalt opp gjennom årene. Jeg mener for eksempel at vi begikk en urett mot Per-Kristian Foss da vi ikke omtalte hans samboerskap med Schibsted-direktør Jan-Erik Knarbakk. Foss hadde helt klart et habilitetsproblem i saker hvor Schibsted hadde økonomiske interesser. Hadde dette vært et heterofilt forhold, ville vi ha skrevet om det, men av redsel for å bli beskyldt for å bedrive outing, lot vi være å skrive om det. Dette er diskriminering, og i ettertid ser jeg at det var en feilvurdering."

Dette er kanskje et eksempel på noe journaliststudentene ville hatt glede av å diskutere?

Er det andre som har ideer om hva journaliststudenter burde ha tenkt over om homofili i løpet av utdanningen?

Gjennomgang av rammeplanene

2005-08-01T08:22:00.000+02:00

Jeg har nå tatt en kjapp gjennomgang av rammeplaner og fagplaner i alle profesjonsutdanningene ved HiO. Resultatet ligger her.

Det jeg har gjort er at jeg har gjort en opptelling av enkelte ord i ramme-, studie- og fagplaner. Det viser seg (ikke overraskende) at ord som "homofili" i svært liten grad er med i planverket. Jeg har også (for sammenlikningens skyld) sett hvor mange ganger ordene "flerkulturel*" og "kjønn" er med, og det viser seg at det ER mulig å inkludere slike perspektiver i planene.

Dernest har jeg lest/skummet gjennom planene på det øverste nivået (det vil si ramme- eller studieplaner) og notert meg de stedene det står mål som ut fra mitt skjønn har med homofili å gjøre. Dette er ganske mange steder, og de fleste profesjonsutdanninger har med slike formuleringer. Dette er imidlertid formuleringer som ikke går konkret på homofili, og det finnes sikkert muligheter for IKKE å tolke homofili inn i dem.

For ordens skyld: jeg er naturligvis ikke fagmann på alle disse områdene. Jeg er ytterst interessert i innspill fra alle om ting jeg har oversett eller tanker man gjør seg når man ser dette.

En stor gratulasjon...

2005-06-22T13:32:00.000+02:00

...til læreplangruppa i LLH (ledet av Helle Nyhus) som ved hjelp av hardt arbeid - med gode argumenter og konkrete forslag - har klart å få forbedret læreplanene radikalt.

Arbeidet deres kan for tusenvis av ungdommer bli stående som det viktigste homofaglige arbeidet dette tiåret.

Se for eksempel artikkel i Dagsavisen for mer om saken.

Utstilling

2005-06-10T14:48:00.000+02:00

Etter forslag fra Leif (?) på idémyldringsmøtet har vi nå inngått avtale med læringssenteret i P52 om å ha en utstilling der noen uker i starten av vårsemesteret. Hovedideen er å synliggjøre hvilke ressurser som finnes for å arbeide med temaet homofili i profesjonsutdanningene. En komponent i dette blir å vise fram hvilken litteratur læringssentrene har på dette temaet.

Som vanlig kommer jeg med noen utfordringer:
1) Hva kan en slik utstilling hete?
2) Hva kan en slik utstilling inneholde? (Bortsett fra bøker, ser jeg jo for meg å vise fram videoer, brosjyrer fra foreninger etc. Det kan også være mulig å ha en PC som står og surrer på nettstedet vårt (som naturligvis ikke er laget enda). En tv som viser video er også mulig.) Hva kan være blikkfang? Hva er det spennende å trekke inn?

Linker, boktitler, filmtitler etc ønskes!

2005-05-31T14:23:00.000+02:00

En viktig del av ressurspakken må være henvisninger til gode linker, artikler, filmer, bøker, ressurspersoner, organisasjoner og så videre som kan være relevante for folk her på høyskolen som skal undervise om homofili på sine profesjonsutdanninger. Derfor ber vi alle som kjenner til bøker, artikler, filmer og så videre som kan egne seg til undervisning på høyskolenivå om å legge inn en liten kommentar med tips - enten det gjelder generelle ting eller ting rettet spesielt mot en enkelt utdanning.

Her er en liten smakebit på hva vi har notert så langt - men vi har jo egentlig ikke startet arbeidet med denne lista...

Liste over relevante noveller, romaner, dikt…
Noveller:

Romaner:
- Gudmund Vindland: Villskudd
- Gudmund Vindland: Stjerneskudd

Dikt:
- Karin Boye: Ja visst gör det ont

Liste over relevante filmer
Kortfilmer:
- Hjem til jul.
- Love never dies
- Kysset som fikk snøen til å smelte
- Mors lille Ole
- Different

Lange fiksjonsfilmer:
- Beautiful thing
- Fucking Åmål
- Sebastian

Dokumentarfilmer:
- BE – skitne, syndige meg.
- Jeg elsker hvem jeg vil
- Det er självklart (It’s elementary)

Liste over relevante fagpersoner/organisasjoner
- Landsforeningen for lesbisk og homofil frigjøring

Liste over relevante lenker
- www.homo.se

Case søkes!

2005-05-31T14:13:00.000+02:00

Etter gårsdagens idemyldringsmøte ble det enda klarere for oss at noe vi trenger masse av er gode case fra de forskjellige utdanningene. Dette kan være knøttsmå "fortellinger" som viser behovet for å vite noe om homofili, eller beskrivelser av situasjoner som kan være utgangspunkt for drøfting. For eksempel. Det er viktig at disse casene er virkelighetsnære, så jeg oppfordrer derfor alle som har noen ideer/erfaringer om å sende dem til meg (enten ved å legge en kommentar nedenfor eller ved å sende en mail til bjorn.smestad@lu.hio.no).

Et par små eksempler på hva vi tenker oss:
Fra sykepleierutdanningen: En pasient er rasende, og forteller at den mannlige pasienten som han deler rom med har hatt besøk av en "venn", og at disse har kysset og nusset noe verre. "Vår" pasient, som mener at homofili er synd og skam, vil ha seg frabedt å dele rom med sånt noe. Hva gjør man?

Fra lærerutdanningen: Som nyutdannet lærer på en ungdomsskole overhører du at en lærer får en telefon fra en homoorganisasjon, og at din kollega avviser at det er behov for informasjonsbesøk under henvisning til at det ikke er noen homoer på denne skolen. Hva gjør du?

(Begge disse skrev jeg litt raskt nå - jeg vil tippe at andre kan dette bedre...)

På forhånd takk!

Heteronormativity in a nursing context

2005-05-20T11:07:00.000+02:00

Jeg har lest rapporten Heteronormativity in a Nursing Context av Gerd Röndahl (Uppsala Universitet 2005). Hun har undersøkt holdninger til sykepleiere og sykepleierstudenter i Sverige, samt intervjuet både sykepleiere og pasienter om deres erfaringer som homofile blant kolleger og som pasienter/pårørende.

Som tittelen antyder, legger Röndahl stor vekt på heteronormativitet. Hun har følgende beskrivelse av dette (som jeg synes er en god beskrivelse, og som jeg derfor kan tenke meg å bruke videre):
“Heteronormativity is the term used to describe the powerful heterosexual structure and normative principle and is learned very early in life. The term refers to the assumption that heterosexuality is a general norm, i.e., that heterosexuality is the only sexuality of individuals and society. A consequence of heteronormativity is that homosexuals are addressed and treated like heterosexuals. People are assumed to be heterosexuals until they do or say something that disproves this assumption. This means that lesbians or gay men may choose to hide and remain invisible due to fear of negative attitudes and repercussions.” (s. 12)

Hva har så heteronormativitet med sykepleie å gjøre? Vel, som Röndahl skriver: “Arbeid som sykepleier bygger på at sykepleieren har en positiv holdning til alle pasienter og forstår pasientens behov og forstår at hennes/hans egne verdier påvirker hennes/hans handlinger og oppførsel.” (s. 19) Mer konkret deler hun inn i tre overskrifter:

Heteronormativitet i sykepleie

“En vanlig erfaring var at sykepleiere sluttet å kommunisere med pasientene etter at de fikk vite at de var lesbiske. Dermed kan sykepleiernes heteroseksuelle antakelser føre til utbredt uvitenhet om lesbiskes spesielle behov. (...) Lesbiskes og homofile menns spesielle behov relaterer seg til frykten for å bli dårlig behandlet etter avsløringen.” (s. 20) Generelt har sykepleierne og sykepleierstudentene positive holdninger, viser undersøkelsen (skjønt det er noen unntak). Men mange sykepleiere er usikre på hvordan de skal håndtere homofile pasienter, og pleien kan dermed utilsiktet bli mindre “hjertelig” enn pleien av heterofile pasienter.

Fåtallet av sykepleiere med negative holdninger kan naturligvis ha svært negative konsekvenser: “Selv om det ikke skjer ofte, er det sannsynlig at homofile pasienter møter sykepleiere som ville foretrekke å ikke gi dem pleie. Homofile pasienter kan også nøle med å søke den hjelpen de trenger som følge av tidligere møter med negative reaksjoner eller forsømmelser.” (s. 35)

“Undersøkelser har vist at mennesker med de mest negative holdningene av og til blir mindre negative etter møter med homofile menn og lesbiske, og at mennesker med nøytrale/tolerante holdninger kan bli mer positive ovenfor homofile. Men, siden homofile pasienter ofte har vært en skjult gruppe i sykepleien, er åpen mellommenneskelig kontakt nesten umulig og/eller sjelden. For å gjøre homofile pasienter synlige og endre negative holdninger ovenfor homoseksualitet er utdanning en nødvendig start, så vel som et viktig aspekt av praktisk sykepleieetikk.” (s. 37)

Et par sitater fra intervjuundersøkelsen:
“De tar for gitt at jeg er heteroseksuell inntil jeg sier at jeg ikke er det, og da stopper alt opp. Det er typisk i helsevesenet ... det er en veldig gammeldags måte å se på det, synes jeg.”

“Siden jeg har levd med en mann i 24 år, var det hans navn jeg oppga og sa at han var partneren jeg levde sammen med. Da sa sykepleieren: “Okay ... men har du ikke en slektning eller noen?” ... Det var litt rart hvordan hun var så overrasket siden hun som helsearbeider må ha møtt mange homoseksuelle menn.” (s. 39)

Dette siste sitatet er et eksempel på noe som går igjen: hvis pasientene har fylt ut “samboer” på et skjema, blir de spurt om hans navn (hvis pasienten er en kvinne) og omvendt – hvoretter sykepleieren blir overrasket og/eller perpleks når navnet som oppgis har “feil” kjønn.

Men en del oppgir også at de opplevde at kommunikasjonen ble vanskelig fordi sykepleierne var så redd for å si noe “galt”. Disse legger vekt på at det er viktigere å vise en positiv holdning enn at hvert enkelt ord man sier skal være pinlig korrekt.

Arbeidsmiljøet

“Mange homofile menn og lesbiske frykter intoleranse og tap av sosial status hvis deres seksuelle orientering blir kjent på jobben. For å unngå diskriminering og andre typer sårbarhet, skjuler mange homofile sin homoseksualitet og er forsiktige med hvem de deler denne kunnskapen med. (...) En måte å skjule dette er å unngå å svare på spørsmål om – eller diskutere – deres privatliv. (...) Åpenhet er imidlertid en viktig del av evnen til å danne nære, vennskapelige forhold.” (s. 21)

Et sitat fra intervjuundersøkelsen: “Det er ikke det at jeg tror noen kommer til å reise seg opp og si “du er stygg og dum og burde ikke få lov til å eksistere.” Det er mer risikoen for å bli ekskludert som du alltid tar med i betrakning. Jeg tror ikke ... at jeg ville bli ekskludert ... men jeg er redd for å bli behandlet annerledes på et vis ... jeg er alltid redd for at det vil være ... negativt på et vis.” (s. 38)

De homofiles frykt er ikke tatt ut av løse lufta – undersøkelser viser at mange homofile har opplevd latterliggjøring og fordømmende utsagn på jobben.

Pasienter og deres nærmeste

“Mange homofile menn og lesbiske føler seg ikke trygge nok til å komme ut til leger eller annet helsepersonell, og utsetter dermed å søke behandling. (...) Flere studier har vist at homofile pasienter frykter intoleranse og tap av sosial status hvis de avslører sin seksuelle orientering – for eksempel ved å introdusere sin partner av samme kjønn.” (s. 22) Vi ser at dette naturligvis kan være en belastning i en situasjon hvor man trenger all den støtte man kan få. Röndahl fortsetter: “Derfor eksisterer den uanerkjente, usynlige homofile pasienten ofte i stillhet, i frykt for fordømmende holdninger fra uvitende sykepleiere.” (s. 22)

Et sitat fra intervjuundersøkelsen: “... i min erfaring som både pasient og nærmeste pårørende har det vært verre å være pårørende ... Som pasient er de nesten nødt til å ta seg av meg, men som pårørende kan de ignorere meg ... som om det at jeg er der gjør pasienten homoseksuell – hvis jeg ikke var der, ville hun ha vært bare nok en pasient i mengden. Men siden hun har meg med seg – blir hun plutselig noe annet ... og det er sannsynligvis enklere å bare lukke øynene og late som jeg ikke er der ... men jeg kan egentlig bare tolke det dithen at de ikke aksepterte at vi hadde et homoseksuelt forhold ... De ville mye heller snakke til våre foreldre, selv om vi er voksne...” (s. 40)

I løpet av intervjustudien har Röndahl samlet tanker om hva som burde legges vekt på i forhold til homofile menn og lesbiske som kolleger, pasienter eller partnere. Her er hennes oppsummering:

Gjøre homofile og homofil kultur synlig ved:

Hvis du er homofil, snakk til kollegene om ditt hverdagsliv for å spre kunnskap om homokultur.
Danne fora og diskusjoner på en generell basis om homotemaer i sykepleiekontekst.
Bruk homofile ansatte som en ressurs i sykepleie siden de innehar stor kompetanse om sin egen kultur og også har erfaring som en minoritet.
Vær klar over at lesbiske er mindre åpne og derfor mindre synlige enn homofile menn, men at det sannsynligvis er like mange av dem.

Sykepleiere bør tenke over:

Alle pasienter er ikke heterofile, det eksisterer andre typer familier.
Bruk kjønnsnøytrale termer om familie, slik som: “Bor du alene eller sammen med noen? Hvem bor du sammen med?”
Hvis pasienten er åpen om sitt homofile liv, still spesifikke spørsmål ved registreringen, som: “Hvor åpen er du? Kan du plasseres i et rom med to pasienter selv hvis partneren besøker deg? Får du støtte fra venner og familie og din partners familie? Kommuniserer din partner med dine foreldre og søsken?”
Spør pasienten direkte hva han/hun ønsker at de ansatte skal kalle hans/hennes partner og hvordan det skal dokumenteres.
Snakk direkte med pasienten om hans/hennes partner på en nøytral måte.
Skravl med pasienten og dens partner om nøytrale ting hver dag.
Mange single homofile menn og lesbiske har et svakt sosialt nettverk og avhenger derfor av hjelp fra sykepleiere.
Eldre homofile er oftest hemmelighetsfulle om sin homoseksuelle livsstil og lever ofte et dobbeltliv sosialt.
Eldre homofile har ofte få nære venner å vende seg til når de har behov for hjelp og støtte.
Eldre homofile er spesielt sensitive til det verbale og ikke-verbale språket som brukes, og mange bruker et kodespråk som ofte bare er kjent blandt noen få andre mennesker.
Ha homolitteratur og annen informasjon, for eksempel fra lokale homoforeninger, i venterommet og andre offentlige steder.

Sykepleiere bør vite mer om:

Forskjellige familiekonstellasjoner
Homofile forhold
Fordommer basert på seksualitet
Normpress og kulturelle verdiers relevans for interkulturell kommunikasjon (og hvordan de leder til normale, gjensidige ambivalente følelser.

Jeg tror at mye av dette vil ha en naturlig plass i det videre arbeidet knyttet til sykepleierutdanningene. Er det noen som har synspunkter på det som kommer fram her?

Leger og homofili

2005-05-09T21:03:00.000+02:00

Jeg har vært på et seminar arrangert av Skeive Medisinstudenter om "klinisk kommunikasjon med homofile pasienter".

Seminaret besto av flere deler. Etter kort info om Skeive Medisinstudenter, fortalte ei ung lesbe (fra LLH Oslo/Akershus) om sin egen "komme ut"-historie. Blant mangt hun fortalte, festet jeg meg ved et utsagn om at hennes "komme ut"-historie nok ble noe mer kronglete enn nødvendig fordi "jeg passet ikke inn i det bildet jeg hadde av lesbiske" (noe som vel tydeliggjør viktigheten av MASSE - og variert - åpenhet).

Ole Georg Munkvold, psykiater og overlege ved GID-klinikken ved Rikshospitalet (GID = gender identity disorder) foreleste morsomt og interessant om "komme ut"-prosessen. Han poengterte at veien fram til erkjennelse ofte er lang, og for mange er den også svært smertefull og krisepreget. Han mente at de fleste homser/lesber kjemper mot sin egen internaliserte homofobi hele livet. Og han presiserte at det å komme ut for de fleste er en livslang prosess.

Etter pausa fortsatte Munkvold med en del som omhandlet hvordan legen kan hjelpe en ung homofil i "komme ut"-prosessen. Det jeg sitter igjen med etter denne delen er i hovedtrekk at en lege selv må ha en del kunnskap om homofili, han må vise tydelig at han aksepterer homofili (nøytralitet kan oppfattes som avvisning), han må allminneliggjøre og vise interesse. Det er viktig at allmennlegen viser (for eksempel ved brosjyrer på venterommet) at seksuell legning er innenfor allmennlegens interessefelt, at han ikke stiller spørsmål som forutsetter heterofili (jf. heteronormativitet) og at legen må være obs på at depresjon i en del tilfeller kan skyldes homofili.

Alt i alt var det vel ikke de store overraskelsene for meg i dette seminaret, men det var nyttig for å rydde litt opp i tankene mine. Det ble klarere for meg at kunnskap om "komme ut"-prosessen er grunnleggende for helsepersonell (og for lærere etc.) Derimot skulle jeg gjerne skaffet meg mer innsikt i de mer "medisinske" sidene ved det å ha homofile pasienter.

Seminaret viste også styrken ved de gode case - de poengterte historier. Både historien om 15-åringen som ble tatt med til legen for sin homofili, som der ble møtt av en rådløs lege og som senere tok sitt eget liv - og historien om homsen som ringte LLH for å få til et besøk på skolen sin, hvoretter LLH ringte skolen og ble avvist med at "i Gudbrandsdalen er det ingen homofile" fungerer som gode knagger å henge videre refleksjoner på.

På min "to do"-liste har jeg ført opp å finne ut mer om arbeidet til Homofile og lesbiske legers forening og å sjekke hva som står om homofile i de siste årgangene av Tidsskrift for Den norske lægeforening. Åsmund Iversen viste dessuten til en undersøkelse fra Uppsala om hvordan homofile blir mottatt i helsevesenet - den bør jeg også se på. Men det blir en annen dag.

Innspill?

Gjennomføringsplan

2005-05-06T12:48:00.000+02:00

Jeg har (med ymse innspill fra andre) laget en "gjennomføringsplan" for arbeidet med denne ressurspakken, som ligger i margen her (i Word-format). Innspill er velkomne.

Som vi ser er det et rikt mangfold av profesjonsutdanninger ved HiO, men det er noen "opphopningspunkter" i og med at det er flere som har interesse for et eller flere av følgende områder:
- barnet/ungdommen
- pasienten
- familien til den vi primært har å gjøre med
- kolleger
- andre vi kommer i kontakt med i vårt yrkesliv

Dermed tror jeg dette kan være noen fokuspunkter i arbeidet. Kommentarer?

Her kommer mer...

2005-04-06T14:52:00.000+02:00

Dette er tenkt å være en blog som skal fungere som verktøy i utviklingen av en "ressurspakke" for profesjonsutdanningene ved HiO knyttet til homofili. Arbeidet med dette skal starte snart, og være sluttført innen utgangen av 2005. Dette første bloginnlegget er kun skrevet for at ikke sida skal være tom - det kommer mer etter hvert...