Helse og seksualitet: Kommunikasjon om seksualitet og homofili

Jeg fortsetter tråden fra forrige blogginnlegg, og forteller nå om hva jeg fikk ut av Haakon Aars’ innlegg på Skeive medisinstudenters seminar.

Aars startet med å legge vekt på at seksualitet er et tabubelagt område – det er vanskelig å snakke om det med sin lege. Legens holdninger er sentrale – leger anklages jo for manglende respekt for pasientene, og tidspress fører ofte til at pasientene ikke har tatt mot til seg før de er ute av døra igjen. (Aars snakket om "dørhåndtakssyndromet" – alt pasientene "bare vil nevne" når de står med hånda på dørhåndtaket på vei ut av kontoret.) Aars siterte en undersøkelse av Holtedahl et al (1990): "I konsultasjon hos allmennpraktikeren er den tid en har til rådighet ofte begrenset. Tidsaspektet kan få konsekvenser for om pasienten får sagt alt det han egentlig kom for. Pasienten kan ofte ha det en kaller «skjult agenda». En skjult agenda innholder gjerne psykososiale problemer - som spørsmål vedrørende seksuell identitet. Legens måte å kommunisere på helt i starten av konsultasjonen har vist seg å ha stor betydning for om og når pasienten viser sin «skjulte agenda»." Legenes holdninger til egen seksualitet er også viktig. Legen må være trygg nok til å ta opp seksualitet som tema – og unngå det moraliserende.

En annen ting som gjør kommunikasjonen vanskelig er at man mangler språk. Hverdagsspråket om seksualitet er gjerne et "vulgærspråk", mens de kliniske uttrykkene blir for fremmede. (Aars nevnte noen vestkantspasienter som brukte uttrykket "for neden" – hvordan kan man som lege gå i detaljer når språket er så ”upresist”?)

WHOs definisjon av seksuell helse inneholder tre aspekter:
- frihet fra frykt, skam, skyldfølelse, …
- frihet fra sykdom …
- evne til å kunne glede seg over sin seksualitet…
Men hvem har frihet fra skam? (Jeg kom til å tenke på Odd Børretzens utsagn om at "jeg skammet meg over min kjønnsdrift – lenge før jeg hadde noen kjønnsdrift") Seksualitet har en tendens til å ligge i spenningsfeltet mellom lyst/glede og skyld/skam. Men kirken, politikere og AIDS har gjort hva de kan for å ta fra homofile sin opplevelse av den gode seksualitet.

Aars viste til Merethe Giertsens hovedoppgave i sosiologi fra 1989 når det gjaldt "komme ut av skapet"-prosessen. (Hovedoppgaven har jeg hørt mye om, siden jeg har vært en kollega av Merethe i fem år, men som jeg dessverre aldri har somlet meg til å lese selv…)

En spørreundersøkelse ved saunaer i 1995 (som Aars utførte som overlege ved Olafiaklinikken) viste at 47% av utvalget (på 127 menn) ikke følte at deres seksuelle helse ble ivaretatt av dagens helsevesen. Det var en signifikant sammenheng mellom mennenes åpenhet om sin legning og deres følelse av å bli ivaretatt av helsevesenet. En undersøkelse fra det svenske arbeidsmiljøinstituttet fra 2003 viste at mer enn hver fjerde holder legningen skjult på arbeidsplassen.

Aars ga en interessant liste over sentrale temaer i hans konsultasjoner med homofile pasienter (der homofili ble et tema):
- identitet
- aksept
- finne en kjæreste/partner
- roller i forholdet
- samliv
- sikrere sex – hva er det og hvordan beskytte seg
- smitte av SOS og HIV/AIDS

Det er viktig å være klar over at homofiles sexliv er mer allsidig enn mytene tilsier. For eksempel viser undersøkelser at 50% av homser sjelden eller aldri praktiserer analsex.

Aars listet også opp de vanligste mannlige seksuelle problemer:
- for tidlig sædavgang
- ereksjonsproblemer
- forsinket sædavgang
- mangel på seksuell lyst (kan skyldes "tidsklemma". Da er ikke Viagra løsningen…)
- samlivsproblemer
- alle mulige problemer knyttet til kroppsoppfatning
- problemer med å snakke om følelser
- legning/identitet

Haakon Aars har skrevet en kort artikkel med tittelen Homofili og helse som ligger på området til Homofile og lesbiske legers forening.

I diskusjonen etterpå kom noen blant annet inn på hvordan det stiller seg med mennesker fra andre kulturkretser enn den vestlige. Spørsmålet kan stilles mer generelt: hvordan bør man som lege oppføre seg når han har en mistanke om at pasienten kan være homofil/lesbisk (og det er relevant), men pasienten muligens kan besitte negative holdninger selv? Dette kommer man kanskje tilbake til i senere seminarer?

Innleggene på seminaret var konsentrert om hva leger bør vite og hvordan leger bør oppføre seg. Men jeg føler at mye var relevant også for andre helsefagsutdanninger, og dermed også for ressurspakken som det skal jobbes intenst med i ukene framover.